Jeg trodde det var vanskelig

I veldig mange år trodde jeg det var fryktelig vanskelig å ta andre valg enn det jeg gjorde. Det var omtrent helt umulig å snu, gjøre noe nytt eller endelig komme meg på den veien jeg innerst inne visste at jeg ville. Jeg kjente at det var noe... Noe jeg ikke var fornøyd med, noe som sugde alle krefter ut av meg. Men hva, hvorfor var det sånn og hvorfor klarte jeg ikke gjøre noe med det? Inne i mellom så klarte jeg ikke en gang å se eller kjenne etter at det var noe annet jeg egentlig ville. Jeg var nummen, oppgitt og jeg bare gjorde alt dette jeg var så sikker på at jeg måtte. Og alle disse andre... ! De suksessfulle, flotte folka... Som leverte barn i barnehagen med fine klær, som rakk toget rett etter på.... De hadde sikkert økologisk, sunn middag hver dag, og hyggelige leggestunder... Kjærestekvelder hadde de også sikkert... Alle disse andre...


Alt var så vanskelig... så tungt.... og så utenfor min kontroll.... Trodde jeg.


Jeg husker ikke heeeelt akkurat når det snudde; det var nok mange ulike øyeblikk og små valg som ledet meg fremover. Og mange av øyeblikkene og valg husker jeg... En Facebook-film-snutt om mental helse av Aja Humm, bilder i feeden fra Puro Yoga som jeg en gang hadde vært hos og hatt magiske øyeblikk, hylende latter med Ina på jobb, øyeblikk med danseelever når de hadde et "aha"-øyeblikk, deilige koser og klemmer fra barna mine, og "mamma- bli med å lek, orker du? " hmmm ... <3 Og sakte men sikkert klarte jeg å skrelle vekk en del tankestøy, en del tullete forestillinger om hvordan jeg BURDE leve livet mitt... Hvem er det som egentlig har kontroll over mitt liv? Det er da vel absolutt ingen andre enn meg selv? Jeg er enormt takknemlig over alle de øyeblikkene som ledet meg videre og som fikk meg til å søke innover i meg selv. Yoga. Det er helt der inne, borte fra alt tankekjør og rare oppfatninger og "sannheter" at jeg finner /lander i fullstendig, fantastisk fullkommenhet. Det høres sikkert litt tullerusk ut, og noen lurer på om det er lykke jeg burde skrevet? Men det er faktisk mye


mer enn det; lykke for meg handler også om å være veldig glad; og dette handler overhodet ikke om å være glad hele tiden... Men å virkelig leve livet fullt og helt, og da funker ALT. Også det kjipe... også å henge opp tøy... skrive selvangivelsen, vaske oppkast... Vekk med drama! Vekk med alt det overfladiske MÅ og BURDE, og kjenne etter...


Og det er ikke vanskelig!!! Har man først begynt på denne veien, så er det omtrent umulig å snu. Det handler ikke om viljestyrke, det handler om å kjenne etter, om å tørre og gå i sitt indre. Så smelter alle de kjipe valgene bort etter hvert...


PS: Jeg spiser fortsatt mye sjokkis, og kjøtt og jobber altfor mye... Men jeg kjenner raskere når det går utfor, jeg velger mer og mer økologisk og bærekraftig fordi det bare må være sånn... Jeg vil jo meg selv vel, og da vil jeg etterhvert slutte å spise junk og ta dårlige valg. Oftere i hvert fall <3 PPS: Og jeg vil jo virkelig at min barn skal leve fantastiske liv, og da kan de ikke ha en mor/forbilde som er på felgen, behandler kroppen dårlig og lever for andre. Så da så!

DU kan, du også <3




205 visninger

© 2020 by rom for yoga

Skolebakken 5, 1482 Nittedal