Jeg er så inderlig lei av å være sliten


Og det jeg er enda mer lei av?? Det er å høre meg selv si at jeg er sliten!! Eller tenke tanker om at jeg er sliten, eller skrive og lese om å være sliten! Jeg er så vanvittig lei av meg selv og mine tanker om at jeg er sliten, jeg er lei av det ordet, jeg er lei av at kroppen kjennes sliten, jeg er lei av å være bekymret for å være sliten, jeg er lei av å spare energi for å klare det jeg absolutt må klare, jeg er lei av å måtte hvile, jeg er lei av å ikke klare alt det jeg vil klare, jeg er lei av å sette i gang, ha drømmer, tanker og idéer - være i flyt, og så bommer jeg på hvor mye jeg takler og så blir jeg så SLITEN. Lut, lut lei av meg selv og min slitenhet.


Leste også nylig at flere er lei av ordet sliten; at hele ordet bare burde pensjonere seg...ta en pause.... droppe hele greia. Greit for meg!


Så, jeg vet jo... kroppen min reagerer sånn akkurat nå... (de siste 5 årene) mye er pga tankene mine - jeg skaper ekstra slitenhet, som igjen kroppen reagerer på, og mye er pga vanene og valgene jeg tar.


Et mønster jeg gjør igjen og igjen det er å starte på noe nytt, noe bra... og så er det i gang, og så slutter jeg eller glemmer det, eller starter på enda noe nytt som fenger... Om det er jobbprosjekter eller om det er ernæring, treningsvaner, rutiner med barna... Orker ikke dykke mer i det nå, for jeg er såååå sliiiiten... men jeje... Jeg får starte på noe nytt igjen da!!


Jeg har hørt at den kjappeste veien til endring; det er å begynne!! -- men jeg vil nå tørre å påstå at det er å fortsette..... keep going!!! ;)


God dag videre folkens <3


71 visninger

© 2020 by rom for yoga

Skolebakken 5, 1482 Nittedal